Kan regelmessig trening av balanse bedre postural kontroll hos friske eldre?
“WHO definerer eldre som mennesker mellom 60 og 74 år, og gamle som mennesker fra 75 år og eldre” (Engedal, 2019).
Postural er et uttrykk som brukes i medisin om kroppsstilling og kroppsbevegelse.
Postural kontroll innebærer å ha kontroll og likevekt over kroppens posisjon i rommet, for å opprettholde stabilitet og orientering (Shumway-Cook & Woollacott, 2017, s. 154). Postural kontroll er en prosess som foregår kontinuerlig hvor kraft og bevegelse må tilpasses til konteksten. Det er basert på tilgjengelig informasjonen om hodets posisjon, bevegelser i forhold til tyngdekraften, kroppsdelenes forhold til hverandre og til underlaget. Sansesystemet må hele tiden forholde seg til objekter i omgivelsene (Størksen, 2016, s 39).
Postural orientering er evnen til å opprettholde et hensiktsmessig forhold mellom kroppssegmentene, og mellom kroppen og omgivelsene i en aktivitet. Postural stabilitet, er evnen til å kontrollere massemidtpunktet i forhold til understøttelsesflaten (base of support). Postural kontroll er ofte brukt som synonym for balanse. De fleste oppgaver vi gjør krever en viss form for postural kontroll, i og med at alle oppgaver krever en viss form for stabilitet og orientering (Shumway-Cook & Woollacott, 2017, s.154).
Faktorer som påvirker balansen er individet, miljøet og oppgaven. De tre komponentene kan igjen deles inn i tre egne grupper. Det individuelle kan deles inn i motorisk kontroll, sensorisk kontroll og det kognitive.
Oppgaven kan deles inn i proaktiv, reaktiv og stabil fase. Reaktiv balanse kontroll er avhengig av feedback, mens proaktiv balanse kontroll avhenger av feedforward. Feedback kontroll er sensorisk, og innebærer visuell, vestibularis og somatosensorisk informasjon. Feedforward kontroll er viljestyrte bevegelser som har som hensikt å ivareta stabilitet under en bevegelse.
Miljøet kan deles inn i sensorisk kontekst, kognitivt belastning og understøttelsesflate (Shumway-Cook & Woollacott, 2017, s.156). Det individuelle aspektet tar for seg motorisk kontroll, sensorisk kontroll og det kognitive.
Motorisk kontroll inkluderer motorisk cortex, koordinasjon, utvikling av kraft. Sensorisk kontroll tar for seg alle sanseorganer som kan informere om kroppens stilling og bevegelser, det inkluderer synet, hudreseptorer, proprioseptorer og likevektsorganet. Sanseinformasjonen vi mottar tolkes og analyseres i sentralnervesystemet og fører til automatiske justeringer i posturale muskler (Brodal, 2007, s. 286). Likevektsapparatet som ligger i det indre øret, tar for seg kroppens stilling og bevegelser i rommet.
Likevektsapparatets hovedoppgave er automatiske refleksmessig kontroll av øyebevegelser og kroppsbalanse. Informasjon om forstyrrelser i kroppens balanse formidles via kjerner i hjernestammen, særlig vestibulariskjernene, deretter til ryggmargens motornevroner og videre til musklene (Brodal, 2007, s. 279-281).
Så hvorfor er det slik at eldre sliter med balansen i en større grad enn yngre mennesker?
Aldring kan beskrives som en prosess hvor det skjer en endring i enhver levende organisme, som med tiden resulterer i tap av funksjon og tilpasningsevne.
I boken aldring og bevegelse skiller de mellom primær og sekundær aldring. Hvor de skriver at primær aldring er de universelle aldersrelaterte endringene som man kan se hos alle arter. Sekundær aldring er de påvirkningene og sykdommene mennesket utsettes for i alderdommen.
Det er faktorer vi mer eller mindre kan gjøre noe med, sånn som ernæring og helse. (Størksen, 2016, s.36). Aldersrelatert endring varierer fra person til person, og alle har ulike forutsetninger. For å forstå hvordan vår atferd og funksjonsevne endres gjennom livet, kan vi se flere sider av aldringsprosessen. Den biologiske aldringen handler om den gradvise svekkelsen av det fysiologiske grunnlaget og gjenspeiler hvor langt en har kommet i livsløpet.
Den sosiale aldringen sier noe om individets vaner, roller og atferd. Når man ser på det kan man vite noe om hva man kan forvente av individet. Den psykologiske aldringen handler om individets kapasitet for å tilpasse seg omgivelsenes krav og hvilke strategier en bruker. Disse ulike aldringsprosessene forløper parallelt med hverandre i gjennom livet og kan påvirke hverandre.
Ved å forstå alle disse faktorene kan en lettere forstå hvordan aldring påvirker individets atferd. Den sosiale og psykologiske aldringen kan antas å påvirke den biologiske aldringen i enten positiv eller negativ retning (Størksen, 2016, s.38).
Forholdet mellom aktivitet og aldring er sammensatt, og det kan være vanskelig å skille mellom hva som kan være årsaken til reduksjon av fysisk kapasitet, om det er en konsekvens av inaktivitet eller aldringsprosessen i seg selv (ibid). Mennesker i 30-50 årsalderen vil begynne å merke reduksjon i styrke og utholdenhet dersom de ikke opprettholder og vedlikeholder sine fysiske ressurser. Ettersom man blir eldre og aldringsprosessen går sin gang, vil ulike kroppsfunksjoner gradvis svekkes. Når man får en følelse av å bli eldre, vil man kanskje la være å utsette seg selv for fysisk aktivitet i frykt for å pådra seg skader (Størksen, 2016, s.38).
“God postural kontroll avhenger av en rekke fysiologiske ressurser og systemer og er et resultat av en kontinuerlig prosess som involverer inngående sanseinformasjon, bearbeiding av sanseinformasjon og utgående beskjeder til muskulatur” (Størksen, 2016, s.41). Det vi vet er at det sensomotoriske systemet vårt svekkes med alderen. Redusert hørsel, syn og muskelfunksjon forekommer med økende alder, og som nevnt tidligere vil dette påvirke den posturale kontrollen. For å utsette en del av de endringene som kommer med alderen, er noe av det viktigste vi kan gjøre er å starte tidlig og aldri slutte å utfordre bevegelsesapparatet. Det mye dokumentasjon sier er at eldre har positive effekter av treningen på de fleste områder. (Størksen, 2016, s.53-54).
Helsedirektoratets anbefalinger for voksne over 65 år bør være fysisk aktivitet i minst 150 minutter hver uke. Aktiviteten bør gjøre deg lett andpusten, burde kombineres med både styrke og utholdenhet. De som er ustø eller har nedsatt mobilitet bør gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og forhindre fall. Inntil det dobbelte av anbefalingen, gir økt helsegevinst (Helsedirektoratet, 2014).
I en reportasje fra “Fysioterapeuten” står det skrevet at for å opprettholde funksjonsnivået så er det viktig at eldre trener styrke og balanse to til tre ganger i uken. Det kommer også frem at muskelstyrke er en forutsetning for balanse. “Du kan ha dårlig balanse selv om du har god styrke.» I tillegg til å trene styrke er det svært viktig at eldre trener på balanseferdigheter. Balansetrening må til enhver tid være utfordrende for den enkelte. Det er ikke balansetrening dersom du ikke utfordrer balansen, forklarer Helbostad” (Askvik, 2017). Videre anbefaler Helbostad å fokusere på styrketrening av bein, fordi beinstyrken er viktigst for balansen. Sterk beinmuskulatur er viktig for å kunne gjenvinne balansen og unngå fall (Askvik, 2017).
En systematisk oversikt fra 2016 inkluderte flere intervensjoner hvor de ser på ulike måter å trene balanse på. De ser på spesifikk balansetrening i forhold til multikomponent trening, som inkluderte styrke og balanse, styrke og tai chi, og styrke og spenst. Studien konkluderer med at postural kontroll kan trenes opp ved spesifikk balansetrening. Med en kombinasjon av åpne og lukkede øyne, og endringer av understøttelsesflate. Det var ingen signifikant bedring av postural kontroll ved multikomponent trening (Low, Walsh & Arkesteijn, 2016).
Prinsippet om oppgavespesifikk trening innebærer at det må være en viss likhet mellom hva en ønsker å tilegne seg av ferdigheter og hva man trener på (Størksen, 2016, s.54)
Dette samstemmer godt med den systematiske oversikten fra 2016, hvor de konkluderer med at du må trene balanse for å bedre postural kontroll.
Regelmessig trening av balansen kan bedre postural kontroll hos friske eldre ved oppgavespesifikk balansetrening. Ved å følge rådene fra Helsedirektoratet så vil man få en generell bedre helse, men en god helse bedrer nødvendigvis ikke balansen, men gir gode forutsetninger for å kunne utvikle balansen.
Litteraturliste:
Askvik, K. (2017, 20. Januar). Eldre og trening: Styrke og balanse viktigere enn kondisjon. Eldre og trening: Styrke og balanse viktigere enn kondisjon. Hentet fra https://fagpressenytt.no/artikkel/styrke-og-balanse-viktigere-enn-kondisjon
Brodal. P. 2007. Sentralnervesystemet (utg 4.). Oslo: Universitetsforlaget.
Engedal. K. (2019, 11.mars) Alderdom. Hentet fra: https://sml.snl.no/alderdom
Helbostad. J. L., Granbo. R & Østerås. H. (2016) Aldring og bevegelse. Fysioterapi for eldre. (2.utg) Gyldendal Norsk Forlag
Helbostad. J. L., Granbo. R & Østerås. H. (2016) Aldring og bevegelse. Fysioterapi for eldre. Størksen. J.H. (Red.) Aldersrelatert endringer i bevegelseskontroll (s.34-60). (2.utg) Gyldendal Norsk Forlag
Helsedirektoratet. 2014. Fysisk aktivitet og stillesitting – for dem over 65 år. Hentet fra: https://helsenorge.no/SiteCollectionDocuments/Nasjonale%20anbefalinger%2065%20pluss.pdf
Low. D. C., Walsh. G. S. & Arkesteijn. M. (2016) Effectiveness of Exercise Interventions to Improve Postural Control in Older Adults: A systematic Review and Meta-Analyses of Centre of Pressure Measurements Sports Med (2017) 47:101–112 https://doi.org/10.1007/s40279-016-0559-0
Shumway-Cook. A., Woollacott. M.H. (2017) Motor control. Translating research into clinical practice. (5.utg) Wolters Kluwer.
